søndag 22. juli 2012

Grip dagen

Ina Rangønes Libak, som ble skutt minst fire ganger på Utøya, sendte inn dette til Si ;D. Jeg synes oppfordringen var så fin at jeg vil dele den videre.



Kjenn på livet!


Har du noen gang plukket opp et blad og kjent på det mellom fingrene?

Sånn ordentlig kjent, skrapt det med neglen og latt det smuldre opp, bli helt pulverisert. Har du luktet på jorden om våren? Lagt nesen din i leiremyk jord og snust. Har du smakt på et gresstrå? Bare litt sånn forsiktig. Kjent den grønne, friske smaken gi deg et lite hint av noe forbudt, for det er ikke lov å spise gress, det lærte man allerede i barnehagen. Men gjør det likevel.

Og brekk av en kvist som er litt råtten, men ikke helt. Lukt på det innerste av treet, på livssaften der inne, som ditt eget blod som renner gjennom kroppen mens du gjør det. Det kan hende du blir litt redd, at du synes det er noe ekkelt med at ditt liv er like forgjengelig som treets, at du blir nødt til å tenke en tanke du ikke tenker så ofte. Men den ligger der inni deg hele tiden, så du kan like gjerne tenke den nå som senere.
Legg deg ned i gresset mens det er dugg i det og kjenn at du blir våt, og litt kald. Kjenn på det kalde gufset. Se opp på himmelen mens det begynner å bli mørkt, og du vil se stjerner komme til, flere og flere. Uten å kunne bestemme deg for akkurat når hver og én av dem kunne skimtes. Bare fortsett å se opp mens himmelen blir sort og luften kaldere.

Du får lov.

For det er ditt alt sammen, det tilhører dette underlige stedet vi kaller verden og som du akkurat nå får lov til å eie. Og det er på ekte alt sammen. Jeg vet det nesten høres for godt ut til å være sant. At du kan lukte og smake og at naturen lever rundt deg. Og at du kan nyte det i lange drag.
Men det er helt sant. Og var jeg deg, så ville jeg gått ut og kjent på det med en eneste gang. For en gang er det ikke ditt lenger. En gang skal du gi gaven videre.

Men ikke enda. Nå kan du kjenne på livet.

Så gå ut nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar